Harald Vågene frå Engesetdal i Skodje

brenn for å hjelpe det Ukrainske folket. Sidan 2009 har han engasjert seg i dette private hjelpearbeidet som etter kvart har kome inn i ordna forhold. Ein har no danna ei foreining og organisert arbeidet, slik at ein får gjort meir, og arbeidet vil verte meir strukturert og effektivt.

Besøker Ukraina

Harald Vågene har vore i Ukraina eit 2-sifra antall gonger personlig. Fleire har vært med på turane og inntrykka vore mange. Bilder er vel og bra. Bilder kan ikkje fullt ut formidle lidelsane og smertene som personane som er avbilda lyt leve under.

Kostnads-effektivt

Hjelpeorganisasjonar kjem lett i negativt søkelys. Ofte brukast det mykje til administrasjon m.m når ein gjev naudhjelp til store organisasjonar. Typisk er at det er ein sterkt utbygt organisasjon har heiltidstilsette og gjerne fleire toppleiarar som skal ha sine gode løner. Det blir hevda at så lite som 50-70 % av det ein gir, kjem fram til dei som verkeleg treng det.
Vi klarer 95% og opp mot 99% av det vi får inn frem til mottager av hjelpen, Målet er 100%

Gåver & Pengestøtte

Foreininga har motteke store og små gåver til hjelpearbeidet. Om vi skulle få mykje pengar er vi no i stand til å realisere pengane i hjelp nesten omgåande. Med meir midlar kan vi gå ut litt breiare med å hjelpe fleire.

Fadderordninga avvikla

Andre modellar som har ei tidsavgrensing på hjelp har no erstatta ordninga og vi kan gi fleire hjelp. Ofte vil det være av dei som har vorte ramma av krise, til døme brannoffer og alvorleg sjuke. Vi vurderer om det i vinterhalvåret kan være aktuellt med nokre månader støtte for dei familiane som har det vanskeligast.

Alle arbeider gratis

Foreininga ”Familiehjelpen Ukraina” er tufta på prinsippet om at foreiniga sine tillitsvalde i Noreg ikkje skal ha betaling for arbeidet sitt. Hjelparar i Ukraina arbeider gratis for ”Familiehjelpa”. Vi fører regnskap. Våre inntekter / utgifter kan dokumenterast. Du som giver skal være trygg på at mottager får mest mulig.
Vi klarer 95% og opp mot 99%.

Rusa nektast hjelp

Eit av grunnprinsippa til familiehjelpen er at ein ikkje skal støtte personar med rusproblem. I så fall vil ein kun støtte borna, f. eks. med gratis mat på skulen, nye klede, og andre nødvendige ting.

Hjelpearbeid under ordna forhold

DIREKTE STØTTE TIL FOREININGA SITT ARBEID
I denne ordninga vert det gjeve eit beløp som givar sjølv bestemmer. Foreinga brukar dette til å støtte fattige i Ukraina, fortel Vågene. Dette kan vere til akutt nødhjelp eller ei kortsiktig hjelp til nokon som treng det, gamle eller sjuke. Vågene presiserer at pengane ikkje vil tilfalle foreininga, men gå inn i det ordinære hjelpearbeidet.

FOLKET FOREININGA HJELPER
Harald Vågene fortel at familiehjelpen har valgt å hjelpe folket i eit område 30 mil sør for Tsjernobyl i Ukraina. Sentralt i dette området ligg byen Dubno. Byen er i størrelse med Ålesund med sine 40.000 innbyggarar, og ligg 25 mil frå grensa til Polen, og 35 mil vest for Kiev, altså relativt langt vest i landet, fortel Vågene. Det var vanskeleg for dei fleste å klare seg også før Russland invaderte landet. Etter at krigen starta har det vorte mykje verre. Gassprisen har sjudobla seg, og verdien av den lokale valuta har falle til ein tredjedel. Lønningar og pensjonar har nesten stått stille, og ein vanleg pensjon for eldre og enslige er i dag 400,- norske kroner pr. månad

KVAR GÅR HJELPA?
Familehjelpen vil hjelpe mennesker som er særlig trengande og som står i fare for å havne på gata utan vår hjelp, seier Harald Vågene. Dette er gjerne familier der det er born, unge eller einslege mødre med born. Der det er rusproblem i familien vil vi berre hjelpe borna, f. eks. med klede, skulesaker, eller med eit næringsrikt måltid ein gong i mellom. Våre hjelparar i Ukraina vil ta seg av alt det praktiske arbeidet og føre kontroll med alt der nede, i tillegg til vår eigen kontroll.

KVEN FÅR HJELP?
Her er historien til ein familie som får hjelp no. Bestemor Nadiya på 65 år, minsteguten Vladimir på 3 år og skulejenta Anna på 11 år. Anna og broren har i praksis ingen far. Han er hekta på rus, og har ikkje noko kontakt med borna sine. I 2015 mista dei og mor si. Det har difor vore ei tung tid for desse, fortel Vågene, og det einaste haldepunktet i livet er bestemora. Ho gjer så godt ho kan og er ei svært fornuftig og arbeidsam dame, men med berre 380 norske kroner i månaden å leve for, er det ikkje alltid så lett å vite kva ein skal sette på bordet til borna. For dei aller fleste familiane i Dubno er det nå viktig å sørge for vinterforsyningar av mat. Det er i fyrste rekke poteter, kål, tomater og gulrot. - ANNA BER DEG HJELPE.

STUDIETUR TIL UKRAINA
Harald Vågene reiser til Ukraina med nokre månaders mellomrom. Har nokon lyst til å vere med på ein slik tur vil han setje stor pris på det. Turane går oftast til Dubno der den meste av hjelpa vår har gått til. Ein by der ein knapt nok har sett ein turist. Vågene vil då legge opp ein tur med turistattraksjoner og opplevingar, slik at alle får oppleve land og folk på nært hald. I programmet for turane, før konflikten tilspissa seg, la Vågene opp til opphald i Kiev, besøk i kulturbyen Lviv og kanskje og fylkeshovudstaden Rivne. Det vart sjølvsagt og lagt opp til mulig besøk til både familiane ein hjelper og andre i Dubno. I den seinare tid må sikkerhet og stabilitet i området veie tyngst! - Ønskjer du å vere med så kontakt Harald Vågene.

Starten på begynnelsen….. eller omvendt

Familiehjelpen Ukraina ble stiftet høsten 2015, men allerede i 2009 begynte mitt hjelpearbeid
i Ukraina. Dette skjedde mer eller mindre tilfeldig, og er en historie for seg selv uten
betydning for saken her….

bilde fra privat

LES MEIR

Til Ukraina med varevogn og tilhenger
I 2010 kjørte jeg til Ukraina med varevogn og tilhenger to ganger, senere ble det noen flere, men jeg fant tidlig ut at dette etter min mening ikke var rette måten å hjelpe på for meg. En tur dit kostet privatøkonomien minst 15 000 kroner + eventuelle utgifter for lasten. Turen tok i ren reisetid sirka 6 dager. En flybillett kostet da ca 4 000 tur retur og tok 5 timer hver vei i tillegg til noen timer kjøring der. Ved den måten kunne jeg med godt hjerte bruke minst 10 000 til å hjelpe på stedet. Ved å hjelpe med penger, ville jeg også samtidig hjelpe flere ganger for samme beløpet. Dette ved at produsenter og bedrifter der ville få tilsvarende større omsetning. Den gang kostet et par tykke lester der ca 16 kroner på markedet. Kunne jeg kjøpe de der, ville en bonde kunne selge mer ull, den som laget garn av ullen fikk litt arbeid, og de som strikket lestene og eventuelt solgte de, ville også ha litt mer arbeid. Med disse betraktningene fortsatte jeg hjelpen ved å bringe penger dit til de som trengte det.

Kimen til organisasjonen
Noen år ble offentlige etater sine prosjekt for syke og eldre støttet gjennom Lions, inntil de valgte å avslutte for å kunne bruke midlene mer lokalt i Norge. Dette var kimen til organisasjonen som jeg da startet sammen med to-tre andre. Med betraktningene over vil jeg presisere at det ikke er ment som noe negativt for de organisasjonene som den gang drev med å sende klær og nødhjelp dit. Hvis skal det gjøres, må det være mer profesjonelt enn det jeg drev med.
Begge deler er viktig!

Organisasjonen vår er landsomfattende
Etter en forsiktig start, der støtten kom fra venner, slektninger og andre som stolte på meg, har organisasjonen i dag vokst til det vi er nå. Organisasjonen er landsomfattende og brukte siste år over 900 000 til å hjelpe trengende i Ukraina. Vi er også godkjent av Facebook som humanitær organisasjon, og av staten som godkjent organisasjon for å kunne gi skattefritak for mottatte gaver.

Dette er et lite sammendrag av historien til arbeidet vi gjør, du kan lese litt til under bildene. Av mange tusen bilder fra disse årene, har jeg valgt ut noen få. Vi håper også at du fortsatt vil støtte oss etter denne orienteringen.

Fleire forstår verdien av å gje til organisasjonar som får hjelpa fram!

Hjelpeorganisasjonar kjem lett i negativt søkelys. Ofte brukast det mykje til administrasjon m.m når ein gjev naudhjelp til store organisasjonar. Typisk er at det er ein sterkt utbygt organisasjon har heiltidstilsette og gjerne fleire toppleiarar som skal ha sine gode løner. Det blir hevda at så lite som 50-70 % av det ein gir, kjem fram til dei som verkeleg treng det. Der har vi vår foreining ein fordel med at ingen tar imot løn slik at nesten alt kjem fram!

«Vi har ein del organisasjonar som driv hjelpearbeid på ideelt grunnlag, og desse har til vanleg svært lave utgifter»,
seier Harald Vågene, leiar i Familiehjelpen Ukraina.

Ofte er dette personleg kristne som bruker sine søsterorganisasjonar i andre land. Familiehjelpen Ukraina vert også drive av idealistar og alt som vert gjeve til foreningen kjem fram til dei trengande. Det som er spesielt for denne organisasjonen, er at hele summen som vert gjeve, vil gå til den familien som ein ønsker å hjelpe. Grunnen til dette er at organisasjonen har i sine vedtekter at ingen skal ha lønn for det arbeidet de utfører, og at organisasjonen skal drivast på 0-profitt basis. Frå ein beskjeden start i 2015 driv no foreningen hjelpearbeid på 3-4 forskjellige stader i Ukraina. Eit nett av svært gode kontaktar som ein har hatt samarbeid med i mange år, gjer at ein føler seg trygg på at alt kjem fram.

«Frå mitt første besøk der i 2009 og til no er det klart at eg har lært mange å kjenne og ikkje alt er like positivt», seier Vågene. Han legg til at det oftast er offentleg tilsette som prøver å tene litt ekstra på å vere uærlege. Dei har difor berre private kontakter.

Foreningen har det siste året fått svært mange nye givere, og ein har også utvida styret slik at ein har fem styremedlemmer og vara. På den måten får ein større kontaktflate og stadig fleire som kjenner til arbeidet. Vågene fortel at dei nytter om lag berre personleg kontakter, dei som kjenner til arbeidet fortel det til andre slik at endå fleire får vete om det. Familiehjelpen Ukraina prøver å hjelpe menneske som er særleg trengande og som står i fare for å hamne på gata utan hjelp. Dette er gjerne familiar der det er barn eller einslege mødre med barn. Er der rusproblem i familien prøver organisasjonen å hjelpe barna, for eksempel med kler og skulesaker eller ved å betale for skulematen til barna.

«Føre jula har vi i tillegg til den vanlege støtta også delt ut 100 matkasser til fattige familier,» seier Vågene til slutt og legg til at «vi hadde ein aksjon på Facebook som gav oss så mykje at vi kunne kjøpe mat, frukt og litt godsaker til barna i alle desse familiene».

Historien om

Den fattige familien

Den fattige familien i landsbyen Pyriatyn består nå av mor Vera (36 år), Luidmyla (14), Pavlo (11), Andriy (10), Misha (7), Myroslava (6), Valentin (4) og den yngste Naza (2). Skolene i byen var stengt i en lengre periode i januar for å begrense influensaen som herjet i landet og fordi myndighetene ville spare på oppvarmingen.

Lille Myroslava ble helt forbrent

Alle barna var derfor hjemme, og de fire eldste barna var med mor utenfor huset for å lage til ved for resten av vinteren. Myroslava på 6 år var inne og passet de to yngste søsknene sine. Plutselig hørte moren fryktelige skrik og sprang inn. Myroslava var da helt forbrent og hadde akkurat klart å slukke brannen i klærne hun hadde på seg. Hun ville hjelpe moren og hadde prøvd å legge mer ved inn på ovnen da det tok fyr i klærne hennes.

Mangler penger til Operasjoner og smertestillende medisiner

Hele barnet var stygt forbrent, og spesielt på ryggen var det ille. På sykehuset fastslo de at hun hadde 3. grads forbrenning med dype sår på mer enn 20 % av kroppen. Hun må nå ligge på magen i 5 uker før hun kan bevege seg. Bare det er jo en prøvelse for et lite barn, og med smertene i tillegg har hun det ikke godt. Moren er hos henne hele tiden på sykehuset, men det er lite hun kan gjøre for å dempe smertene. De andre barna er denne tiden satt bort til kjente. Familien får dekket noe av utgiftene til medisin, men mangler penger til operasjoner og smertestillende medisiner. Bare medisiner koster de 200 kr/dag.

"Ei familie som sliter mer enn dei fleste"

I en liten landsby midt i Ukraina, Pyriatyn,
bor en familie som sliter mer enn de fleste andre. Familien er stor, 7 barn fra 2 til 14 år og mor Mira. Som så mange andre familier hadde de lite inntekt og vansker med å klare det daglige. Til slutt klarte ikke faren mer, og valgte å ta sitt eget liv siste høst. Tilbake satt mor og de syv barna alene, hun med bare enkepensjonen på knappe 600 kroner hver måned. Selv om prisnivået i Ukraina er forskjellig fra det vi kjenner, kommer en ikke så langt med 600 kroner når alle utgifter skal betales.

Etter at Russland invaderte landet i øst året 2014
har gassprisen syvdoblet seg og valutaen har på samme tid sunket til en tredjedel av det den var. Pensjoner og lønninger har den samme tid stått stille fordi landet er inne i en dyp økonomisk krise. Det skal også ta vare på de over 1 000 000 interne flyktningene som er fordrevet fra krigsområdene i øst.

Minst seks operasjoner etter brannskader

Med sine skader har Myroslava hatt behov for minst seks operasjoner etter ulykken. Foreningen «Familiehjelpen Ukraina» hjelper denne familien med å dekkekostnadene med operasjonene som Myroslava må ha, og leter også etter noen som kan tenke seg å støtte familien en tid fremover. Vi stopper aldri med å samle inn støtte til de mange "Myroslava" skjebnene i Ukraina!